Sammen på Slottsfjell

Lucy og Håkon (19) fikk en hyggelig telefonsamtale på fredag. De stakk av med seieren for beste frivillighistorie, og dermed også en ny mobil. Historien de sendte inn kunne vært tatt ut fra en romantisk film, og gjør det nesten vanskelig å ikke tro på skjebnen.

- Det ble en del fnising da vi ble ringt opp, men det var veldig hyggelig, ler Lucy.

I år har Håkon og Lucy fått jobb i baren ved Kastellscenen og har selvfølgelig ordnet slik at de jobber sammen.

- Vi måtte bare på Slottsfjell i år også, forteller paret.

Det er tydelig at de, som mange andre, har gode minner fra tidligere år på Slottsfjellfestivalen.

- Jeg så Kaizers her i 2008, men Håkon var ikke der, sier Lucy.

I kveld er planen å se Uncle deadly og Mew. Håkon og Lucy ser ikke bort i fra at de kommer tilbake til festivalen neste år. Et mål de har er å prøve ut alle frivilliggruppene.

Foto: Eivind Birkedal. Tekst: Unnveig Aa. S.

Historien de sendte inn kan leses under:

I fjor skjedde det noe utrolig på Slottsfjellfestivalen. Da tenker vi ikke på alle de fete konsertene, folkene og livet på campen. Derimot tenker vi på en kjærlighetshistorie som utspilte seg i båndpåsettingsboden.

Men historien begynner ikke der.

Det var en kjølig vinterkveld, i teateret i Drammen, og stemningen var nær å koke over. Kaizers Orchestra skulle straks på scenen og underholde fansen, som hadde ventet i utallige timer. Og endelig var tiden inne. ”Medisin og Psykatri” startet det som skulle bli en festaften i Glassfoajéen. Etter mye tumulter og knuffing blant publikum, førte skjebnen to fra den dypeste fankjernen sammen. Lucy og Håkon; begge kommet til Drammen med eneste intensjon å se sine helter spille ompa til de dør. Med hjelp av en bemerkelsesverdig vits, som senere viste seg å være steinen som utløste det hele, fanget Lucy Håkons oppmerksomhet. Han snudde seg, lo og la fram en passende kommentar. Før de visste ordet av det sto de sammen og danset til de fengende rytmene av Toxic Blod. Men så var Håkon borte, og Lucy trodde hun aldri skulle få se ham igjen.

Skjebnen ville det derimot annerledes.

Mens Lucy reiste land og strand rundt på nye kaizerkonserter, hvertfall til Skien, for å prøve å spore opp denne deilige gutten med smilehull og briller,

saumfarte Håkon Kaizerforumet for å finne den nydelige vitsemakeren han møtte i Drammen.

Begge trodde de hadde lett forgjeves, og fant i stedet påmeldingsskjemaet for frivillige på Slottsfjellfestivalen 2009.

Tiden gikk, og plutselig var vi midt i juli. Baggene ble pakket og begge sjekket inn på frivillig-kontoret. Lucy og venninnen Camilla startet tidlig på jobb, og da vaktskiftet kom klokka to, kom en ny gutt tuslende inn. Han het Håkon og skulle jobbe med jentene ut dagen. Lucy syntes hun dro kjensel på ham, men tenkte ikke mer over det, før skiftet hennes snart var over.

”Var ikke du på Kaizers-konserten i Drammen?”, spurte Lucy forundret.

”Jo, det var jeg! Visste det var noe kjent!”, svarte Håkon overrasket.

Med det, var det gjort.

Dagen etter var det Håkon som jobbet tidlig. Han så ikke noe til Lucy hele dagen, men når skiftet hans var over møttes de i døra. De smilte til hverandre, og akkurat når Håkon skulle gå, fant Lucy fram festivalskjørtet sitt og spurte om han kunne skrive noe fint på det.

’Halla! Hilsen Håkon :)’ skrev han, i tillegg til et litt utydelig telefonnummer.

”Han skrev det utydelig med vilje!” konspirerte Charlotte, men Lucy trodde det annerledes.

Senere samme dag, gikk Håkon forbi billettboden, og det ble ordnet opp i tallkaoset.

Nummeret ble (kjipt nok) ikke brukt før festvalen var over, og Lucy var på vei til andre siden av landet. Men så fort den første meldingen var sendt, skulle det aldri stoppe.

Den dag i dag er Lucy og Håkon kjærester, og for å feire det utrolige som hendte på Slottsfjellfestivalen for snart et år siden, skal de delta som frivillige i år også.