STEMNINGSRAPPORT: Torsdag

Det var vanskelig å telle antall gummistøvler på torsdag. De florerte i alle farger. Gule, røde, grønne, lilla, blå. For dagen starta med regn. Pøsende regn. De mest negative trodde regnet kom til å fortsette resten av dagen, men under konserten til Dum Dum girls titta sola fram mellom regntunge skyer. Til tross for navnelikheten er bandet sjangermessig ulikt norske Dum Dum boys (som aldri har vært nevnt i sammenheng med Dum Dum girls før). Tøffe gitarriff, harmoniserende kvinnestemmer og en trommeslager som fikk mellomgulvet til å dirre. Vokalist Dee Dees stemme var overraskende svak og skjelvende da hun sa "It's great to be here, I have never been here, but I'm from Norway". Noen nærmere forklaring fikk vi riktignok ikke før jentene fortsatte å pumpe poprock ut fra høytalerne ved Baglerscenen. My baby is better than yours.

Høyere opp på fjellet på Kastellscene stod de fem (eller var de seks, eller sju?) Australierne i The Middle East og synger om søsterens bryllup, vel, i alle fall søstra til en i bandet. Det er så vakkert, det er så vakkert her forteller de. Festivalgjengerne gynger til musikken og regnjakkene deres har for lengst blitt til sitteunderlag. Det er så vakkert her.
Bare en halv time etterpå har den lille fargerike gjengen foran kastellscenen blitt bytta ut med mer svartkledde ungdom da Twin Atlantic går på scenen. Det blir straks morsomt for en guttegjeng å gjøre narr av vokalistens breie skotske akksent. "It's very nice to be hiiiiire". Jentene i Norge er visstnok veldig pene, dette har vi jo aldri hørt før!

Musikken fra Twin Atlantic ebber sakte ut. På Campingscenen står Borgarting Impro og prøver å få liv i det lille publikummet sitt. Det virker som diverse triks med å rope på "den kjekke blonde gutten i sofaen" virker. Videre nedover og ved Baglerscenen er det såvidt tålelig fjortisfaktor da Band of Skulls entrer scenen. Midt i settet spiller de hitten "I know what I am", og mottar høyest applaus hittil på fjellet.

Vakta ved Kongescenen danser uavbrutt til Volbeat som får prisen for største gitarforsterkere og høyest plassering av trommeslager. Baglerne i baren har tid til å danse til de intense rytmene blant all ølskjenkinga og vakta er tydeligvis glad for sin plassering for da Danskene entrer scenen bryter den morske framtoninga ut i et smil. Med andre ord: stemninga er på topp.

Over og ut!










Tekst og foto: Unnveig Aa. S