Lørdagsbilder

Alle foto: Hedvig Idås

Fredagsbilder

Alle foto: Hedvig Idås

På gjensyn

Slottsfjellfestival 2011 er over. Campene er tomme for telt. Togstasjoner og busser er fulle. Tønsberg gråter av at alt er over.

Det har vært en herlig festival og da tror jeg at jeg snakker for de fleste. Det var med vemod folk sa hadet til nye og gamle bekjentskap idet de skilte lag etter en uke sammen.

Du har nok opplevd mye god musikk, møtt mange kule mennesker og drukket mye god drikke. Selv om du nok nå føler deg våt, skitten og trøtt, så er jeg sikker på at du kommer til å huske opplevelsene i lang tid fremover. Kanskje du har gjort opp tanker om hva du vil jobbe med som frivillig i 2012. Det samme som du gjorde i år, eller vil du prøve noe nytt? Kanskje du, som meg, allerede gleder deg til neste års festival.

Jeg ønsker ikke å avslutte dette innlegget med å si farvel, men med "på gjensyn".

Festivalhilsener fra Smurfen

stemingsrapport; lørdag

1. Ordet tenåringsangst slår meg. Det er så mange tenåringer her. Casual Friday er det første bandet som spilte på festivalen på lørdagen, vokalisten skriker ut om jenter som ikke elsker han, men som gjerne kan late som. Tror dette liksom kommer til å definere dagen; tenåringsangst. For det vrimler av dem.

2. Henda i været for det fine været.

3. Erasure, i førtifem minutter er festivalpublikum tilbake på åttitallet.

4. Røde ballonger.

5. Ingen forstår hva Mogwai sier, men publikum har musikkvideoer i huet sitt. De lukker øya.

6. Syke dansemoves på Mikrominus. To jenter (tenåringer) kliner på scenen, noen roper; "Paradise".

7. Er det noen par her? make some love. Hjerteknuser. Tenker på noen som kanskje en gang hadde følelser for hverandre, men mista dem et sted på vei. Klisjeaktige greier. Går vekk.

8. Overhørt samtale; - Hvorfor må vi elske, liksom?
- Jeg vet om et annet alternativ.
- Hva da?
Skulle gjerne hatt med slutten av den.

9.

Tekst og foto; Unnveig

Musikk i bua

dette gjør båndpåsetterne på jobb.

Fem i frivilligteltet

Linn og Marita

Jobber med Akkreditering

Hva er den verste frivilligjobben?

Nedrigg. Tenk å ta ned alle gjerdene som folk har tissa på!

Hva er den beste frivilligjobben?

Alle jobber er bra hvis du jobber med de riktige folka.

David

Backstagevakt

Hva er den verste frivilligjobben?

Renovasjon

Hva er den beste frivilligjobben?

Scenevakt – da får man med seg konsertene, det gjør man ikke backstage

Martin

Stage hand

Hva er den verste frivilligjobben?

Supercrew

Hva er den beste frivilligjobben?

Stage hand – kommer inn over alt og får gratis øl, det blir ikke bedre!

Joshua

Opprigg.

Hva er den verste frivilligjobben?

Nedrigg, om du er like slapp som meg.

Hva er den beste frivilligjobben?

Artistvert/ bandkontakt

Tekst; Sigrid, Foto; Unnveig

Frivilligpoesi

Hun som bytter billett til bånd
synes ikke folk er like gamle som de ser ut som.

Han som klemmer båndene på
synes jobben en ensformig, men "klembar" òg.
En mann skal bare være hjelpsom og smile
Utenom det skal han visst bare sitte og hvile.

En mann står og koper med overkroppen bar
Det er visst den stillingsbeskrivelsen han har.
Han passer doen og er innsekt-mat
men selv får han intet servert på fat.

Hun synes baren er et fint sted å være
men brød uten pålegg er vanskelig å fortære.

To jenter har funnet en iPhone og sko
Hvem er det som vandrer rundt barbeint, mon tro?

En dame samler glass i høyden
På tribunen som noen har laget på sløyden.

Trivselspatruljen skaper glede der de møter opp
De deler ut klemmer, men ikke kropp.

Mannen i trappen synes jobben er topp
Mens folka i trappen kan være både ned og opp.

En enslig fyr er på 14-timers vakt
Men hva han skal gjøre har ikke blitt sagt.

Oh happy day

Jeg våkner med et gisp. Klokka er knapt 9, og sola har gitt det lille teltet mitt i overkant av 30 grader i romtemperatur. Utenfor hører jeg den samme musikken som sto på da jeg sovna for 5 timer siden, og den samme vennskapelige plapringa mellom folk som ikke kjenner hverandre.

"Ja as, æ e trønder æ" sier en kvinnestemme. Kunne det stemme (...he-he)? Jeg åpna utgangen til teltet mitt, og der står det en kortklipt jente og gliser. Hun er én av fem trønderjenter under 18 som jobber frivillig under årets festival, og det er som jeg selv sier det; eksotisk.

Det er jo ingen overraskelse at majoriteten av frivillige og publikummere prater en eller annen versjon av bokmål. Bare her i bloggmekka er vi kun 2 stk som er eksotiske i språket, og hver gang jeg møter nye folk og spør hvor de er fra, svarer de "en time utenfor Oslo" eller "mellom der og der. Det er i Oslo-området". Noen er fra Bergen og omegn, vi har som sagt knippe trøndere, et par prater ikke norsk i det hele tatt, og jeg har ikke møtt noen som er nordlendinger.

Fordelen med å være eksotisk er jo nettopp det at det er en fordel for festivalen. Mange eksotiske på campen liker oppmerksomheten rundt det, og kul oppmerksomhet gjør jo festivalen kul. Når festivalen er kul, forteller du jo til alle kompisene dine at festivalen er dritbra. Når festivalen er dritbra, vel, da blir den bare enda bedre av at kompisene dine slår følge neste år.

Storåsfestivalen brukte jo å være en kløpper på promotering andre steder enn i Trøndelag. Storåstatoveringen ga deg jo gratis pass på fremtidige festivaler, og nederlendere fikk gratis inngang bare fordi de var fra Nederland. Her på Slottsfjell er hele opplegget så fantastisk at de ikke trenger denslags for å trekke til seg folk, altså, hør her:

-Lineup'en er først og fremst dritbra

-Du finner stort sett bare herlige mennesker

-De har antibac overalt

-Campen er fet

-150 kroner og du får kaffe og scones servert i teltet hver morgen

-Du kan pisse uten at det er skikkelig ekkelt

-Tilgang til nett er et faktum, og du kan lade telefonen når du vil

-Frivilligtrøyene er egentlig skikkelig kule

-De selger bra mat

-Selv om været ikke var superb på fredag, var det fortsatt herlig stemning

-Layouten inne i skogen er strålende. Det tok meg faktisk nesten en halvtime å gå gjennom fordi jeg ble stående og beundre alle snakkeboblene som var hengt opp i trærne

Når jeg blir gammel skal jeg sitte på campen med frivilligskjorte og et glass saft. Til den tid er nok de folka man kaller eksotiske fra New Zealand.

tekst: Maja Vestad.
foto: Unnveig.

stemingsrapport; fredag

kanskje det var noen som ble skuffa i dag; på grunn av regnet eller Gallows sin plutselige avlysning, om ikke noe helt annet. det var en summing om hvem Honningbarna er, et metallband som heter Honningbarna? nei, det er mer pønk, de har cello da. bli flytta fra urørtscenen til kastellscenen, kult for dem. det er kult for dem. Mhoo, tønsbergs stolhet, stilte med filharmonisk orkester på kongescenen, ”dette er så gøy”, og det var tydelig at de unge musikerne trivdes på den store scenen. ingen brydde seg noe særlig om regnet eller kulda lenger når artistene og banda intrådde scenene. Løvetann spilte ukulele for de få som våget å sette seg ned på gresset eller i sofaen foran campingscenen. festivalgjengerne har tatt på seg regnjakker, og gummistøvler. jeg overhører en samtale på Yuck sin konsert, deler av den, mellom ei jente i tjueåra og en litt eldre mann;
”Jeg hørte på sånn musikk da jeg var på din alder”
”Jeg hører på sånn musikk nå”
”Skitten gitar, poppete bassganger og relativt dårlig vokal”
de ler; noen smiler på tross av regnet. det er lett å tro at vi smiler mindre når det regner, men jeg vet ikke helt om det er tilfellet.
publikum har fått mer tro på seg selv siden torsdagen hvor de geleidet seg rundt, prøvde å finne kjentfolk, prøvde å finne noe å holde seg fast i, en favorittscene, en favorittflekk i gresset å drikke vin/øl/brus/vann på.
det begynner å bli litt gjørmete ved matstedet.
se på værmeldinga for i morgen. det står at sola skal komme fram klokka fem om morgenen, men den kom fram da Ukulelecompagniet spilte opp til dans ved Campingvogna, gikk sakte ned over Nick Cave som vrikket på hoftene på Hovedscenen.

tekst og foto; Unnveig Aas

En dans for sola

Mens de fleste kan nyte Slottsfjell med en øl i den ene handa og en sneip i den andre, må noen gå og rydde opp etter festivalgrisene. Våre helter heter Thea og Camilla. De jobba som søppelplukkere i 8 timer i går, og har akkurat påbegynt dagens 8 timer.

– Noen må jo gjøre det, det er en utrolig stor, om enn en drittjobb. Dessuten får vi gratis festivalpass, og det hjelper selvfølgelig på! Jentene virker overraskende fornøyde der de står med regnponcho og søppelklype.



Når man roter i andres dritt kan man finne mye rart, og Thea og Camilla har blant annet funnet ei sprøyte og en gigantisk blond hårlokk bak doene. – I tillegg må vi hamle opp med barna som sloss om plastglassene.



Av bandene som spiller og har spilt på Slottsfjell i år, er jentene aller mest fornøyde med Crystal Castles, Two Door Cinema Club og Kaizers Orchestra.

– Også har vi noen tips til neste års søppelplukkere! Ta med varme og vanntette klær. 8 timer i regnet er ikke bare bare.



I håp om bedre vær utover kvelden, tok Thea og Camilla en soldans for oss.

Foto: Smurfen
Tekst: Sigrid

vaktjobb utenom det vanlige

De har på gule vester, står ved scenene, ved utgangene og inngangene, de sjekker baggene til publikum, de passer på at alle har det bra og at alle opprettholder festivalreglene. De er vakter, men kanskje kan de kalles festivalens svar på Superman eller Wonderwoman? Ina Slavekov (18) er en av dem som har fått en litt spesiell vaktjobb. The Voice holdt en konkurranse i forkant av festivalen hvor en heldig festivalgjenger kunne vinne en helt egen do med vakter, nye aviser hver dag og alltid nok dopapir. Det er første dag som dovakt for Ina, men vinneren har fortsatt ikke vært innom og hun er nysgjerrig på hvem det er.

- Hun som vant har visst ikke brukt den så mye, i alle fall ikke i dag, men det er jo fortsatt tidlig på dagen.

Ina er fornøyd med vaktjobben. Den ble presentert som tøff jobb og hun hadde forventet det verste, men ble positivt overrasket.

- Vi bare sitter her, er glad for at jeg ikke fikk en jobb hvor jeg måtte gå eller stå mye.

Været er ikke det beste i dag, men Ina har fått regnponcho og teppe. Hun er fornøyd med hvordan festivalen behandler de frivillige.

- Toppen av lykke er når Trivselspatruljen kommer innom, avslutter hun.

foto; Linn ("smurfen"), tekst; Unnveig Aas

Stemningsbilder torsdag, del 2

Det er viktig å ikke glemme hvorfor vi jobber her som frivillige. Fjellet kokte på åpningsdagen for Slottsfjellfestivalen 2011, og her kommer flere stemningsbilder fra torsdagen!

En trofast hjelper

Synnøve Solberg (56) har mistet oversikten over hvor mange festivaler hun har besøkt. I år turnerer hun for n-te gang festival-Norge – som frivillig.

– Uten frivilligheten stopper Norge, sier Synnøve, og har i alle fall gjort sitt for å holde hjulene i gang på festivaler landet rundt. I år har det allerede rukket å bli fem av dem, blant andre Fjellparkfestivalen, Oslo Live og Norwegian Wood. Og nå er det altså Slottsfjell sin tur til å få besøk av den travle kvinnen.

– Det var jo synd at Slottsfjell skulle krasje med Buktafestivalen, ellers hadde jeg dratt dit også, smiler Synnøve.

Stort sett blir det jobbing som sikkerhetsvakt, noe som jo faller seg naturlig for en som til daglig jobber med datasikkerhet. Rastløsheten som har fått henne til å reise land og strand rundt mener hun kanskje stammer fra at hun pleide å jobbe til sjøs som radiooffiser.

– Pro Sec har prøvd å få meg inn i staben som profesjonell sikkerhetsvakt, men det gidder jeg ikke – de har jo så fæle uniformer! ler Synnøve.

Musikalsk sett er det rock og metall det går i, men på Slottsfjell er hun mer usikker på hvilke band hun skal se.

– Jeg fikk jo sett "The Big 4" (Metallica, Slayer, Megadeth og Anthrax, journ. anm.) på Ullevi for et par uker siden, så her blir det nok mer å prøve seg frem. Men konserter blir det! avslutter Synnøve, før hun haster ut i duskregnet på vei til frivilligoppdrag.

Av: Benjamin Strandquist

Torsdagsbilder

Alle foto: Hedvig Idås