kanskje det var noen som ble skuffa i dag; på grunn av regnet eller Gallows sin plutselige avlysning, om ikke noe helt annet. det var en summing om hvem Honningbarna er, et metallband som heter Honningbarna? nei, det er mer pønk, de har cello da. bli flytta fra urørtscenen til kastellscenen, kult for dem. det er kult for dem. Mhoo, tønsbergs stolhet, stilte med filharmonisk orkester på kongescenen, ”dette er så gøy”, og det var tydelig at de unge musikerne trivdes på den store scenen. ingen brydde seg noe særlig om regnet eller kulda lenger når artistene og banda intrådde scenene. Løvetann spilte ukulele for de få som våget å sette seg ned på gresset eller i sofaen foran campingscenen. festivalgjengerne har tatt på seg regnjakker, og gummistøvler. jeg overhører en samtale på Yuck sin konsert, deler av den, mellom ei jente i tjueåra og en litt eldre mann;
”Jeg hørte på sånn musikk da jeg var på din alder”
”Jeg hører på sånn musikk nå”
”Skitten gitar, poppete bassganger og relativt dårlig vokal”
de ler; noen smiler på tross av regnet. det er lett å tro at vi smiler mindre når det regner, men jeg vet ikke helt om det er tilfellet.
publikum har fått mer tro på seg selv siden torsdagen hvor de geleidet seg rundt, prøvde å finne kjentfolk, prøvde å finne noe å holde seg fast i, en favorittscene, en favorittflekk i gresset å drikke vin/øl/brus/vann på.
det begynner å bli litt gjørmete ved matstedet.
se på værmeldinga for i morgen. det står at sola skal komme fram klokka fem om morgenen, men den kom fram da Ukulelecompagniet spilte opp til dans ved Campingvogna, gikk sakte ned over Nick Cave som vrikket på hoftene på Hovedscenen.
tekst og foto; Unnveig Aas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar