Stille etter stormen

...for det var vel på grensen til storm, det været? Heldigvis finnes det bare dårlige klær, og nok en knas festival er over. Når fyllesyken forhåpentligvis legger seg til ro etter noen dager, begynner vi å glede oss til neste år. Her en en liten og koselig liste over højdarene og lågarene fra Slottsfjell 2012!


Højdare:

• Da Jeanelle Monáe stagedivet TO ganger, til vaktenes store fortvilelse
• Den nakne mannen som suste rundt ved Kongescenen (som dessverre ble vist bort fra området)
• Den sinnsykt fete mannen i 70-årene med ryggsekk som chillet max til Souldrop
• Blue Monday med New Order...say no more!
• Blomsterkrans-bonanzaen på alle jenters søte hoder
• Snille menn som blåser opp luftmadrassene til jomfruer i nød

Lågare:

IKKE mye å henge fingrene i her, men..

• Når lynet slo ned rett ved siden av undertegnede
• Når undertegnede aldri klarte å ta på seg riktige klær (værmessig)
• Når undertegnede måtte ligge å høre på "How much is the fish" av Scooter gjennom teltduken en hel natt!

VI SEES PÅ SLOTTSFJELL NESTE ÅR!!!

Free Willy

Vi har ikke sett hverandre ofte, du som leser og jeg som skribent, men jeg vil bare bruke dette innlegget til å takke for meg som Slottsfjellkompis for i år.
Det har vært en opplevelse, om ikke så stor og krevende som opp- og nedrigg eller øltapping, men absolutt en opplevelse. Jeg har kunnet legge meg sent og stå opp enda senere. Jeg har kunnet velge arbeidstiden og intervjuobjektene selv. Jeg har bare møtt resten av alvene bak Slottsfjellkompis én gang, men som journalist har det gjort meg mer selvstendig å styre eget sirkus selv. Jeg kan ikke snakke for de andre når jeg sier dette, men med tanke på at vi ble samlet med samme utgangspunkt, nemlig pennen, tror jeg nok de vet hva jeg skal fram til.

Og spørsmålet er selvfølgelig om jeg vil gjøre det igjen. Og ja, kjære lesere og medarbeidere ut dagen, jeg vil gjøre det igjen. Skrive, ta bilder, se, høre. Neste år skal jeg være på plass igjen, og eksklusivt søke på jobben som frivillig-blogger.

Kom dere hjem til mor, sov ut promillen og ta fatt på sensommeren. I'm out!

Tekst, bilde og tårer: Tuva

Lørdagsbilder

Foto: Unnveig Aas

Intimkonsert for de frivillige

Til tross for at Graveyard hadde slått opp volumet på Kastellscenen klarte Mikhael Paskalev så vidt å overdøve dem med en hyggelig visitt i frivilligloungen. Han spilte tre låter til stor glede for de slitne frivillige. Som takk for konserten fikk Paskalev og bandvenninne Billie Van slottsfjellbag og en frivilligskjorte.

Tekst og foto: Unnveig Aas. Foto: Benjamin Strandquist.

Under the surface

Lyden av Marit Larsen treffer fjellveggene som vannballonger. Sukkersøte toner og seige gitarriff legger et slags musikalsk lokk på publikum, med pustehull for etterlengtede soltråler og veivende armer på første rad. 

Dette er en varm lørdag selv vaktene lener seg tilbake i campingstolene på. Slottsfjellfestivalen har gått inn i sin siste dag, og besøkende begynner å kjenne behov for ordentlige senger og innlagt vann. En og annen frivillig marsjerer gjennom folkemengden på jakt etter resten av teamet eller en fortjent do-pause, men de fleste betrakter scenen fra postene sine. 

Edit: Solen forsvant straks jeg ble hentet av kjæresten på Kaldnes. Er det nå man sier ''Bank i bordet''?

Tekst og bilde: Tuva

Skala fra 1-10, del 3.

Hvilken jobb er egentlig den beste frivilligjobben på Slottsfjell? Vi heiv oss rundt og stilte en fra hver jobb noen spørsmål. Disse spørsmålene måtte besvares på en skala fra 1-10, hvor 1 er verst, og 10 er best.



Karstein Brynestad, 18 år, Asker. Jobber i kongebaren

Hvor godt lukter det på jobben din?
3, men det blir nok verre øllukt etter hvert
Hvor hyggelige er folkene du møter?
10! Folk er kjempehyggelige! Vi er jo på festival!
Hvor viktig syns du jobben din er?
10, selvfølgelig! Blir jo ikke skikkelig stemning uten øl.
Hvordan er sjekkepotensialet?
Det er litt tidlig enda, men det blir sikkert bedre utover kvelden. Akkurat nå er det nok på en 2’er
Hvor fort går tiden?
Det går ikke så veldig fort her nå, men det er jo bedre enn å sitte i campen. Jeg vil vel legge det på 6.

Sammenlagt: 

Lene Jørgensen, 36 år, Tønsberg. Jobber som vakt (murvakt)

Hvor godt lukter det på jobben din?
Akkurat nå ligger det på 9, men jeg er jo ikke så langt fra doene, så de ødelegger litt.. Hvis jeg sier 10 så vil det jo lukte parfyme eller noe, og det gjør det ikke!
Hvor hyggelige er folkene du møter?
Jeg må si 9! De fleste her er jo veldig hyggelige.
Hvor viktig syns du jobben din er?
8, det er jo viktig å stille opp frivillig for å drive et så flott arrangement!
Hvordan er sjekkepotensialet?
Jeg har jo kjæreste, men under andre omstendigheter kunne man jo ha flørtet litt, kanskje! Sier sånn midt på treet, 5.
Hvor fort går tiden?
Tiden går helt greit fort, 7.

Sammenlagt: 

Alex Magnus Gaasø, 23, Nøtterøy og Martin Nesse, 21, Bærum, Stagehand

Hvor godt lukter det på jobben?
Musikerne lukter ganske godt, nei, ikke 10, men 8, kanskje. De andre som jobber her, lydmenn og teknikerne og sånn kanskje 4.
Hvor hyggelige er folka du møter?
11, eh, 10. De er overraskende hyggelige.
Hvor viktig er egentlig jobben din?
10. Vi setter på duker.
Hvor stort sjekkepotensiale er det på jobben?
Det er store klasseforskjeller. Men vi satser på å finne oss en artist å gifte oss med. 10.

Sammenlagt: 

Tekst og foto: Sara, Marte, Maja og Unnveig.

Festivalquotes

Når man er på festival befinner man seg som oftes rundt sinnssykt mange folk til enhver tid. Er det én ting jeg har tenkt over er det hvor mye crazy shit man hører når all kontakt du har med et individ er en forbipassering på to sekunder og de har en samtale med noen andre. Det samme gjelder når du står i dokø, danser deg gjennom kastellnatt eller ligger i teltet. Alt det merkelige folk sier når du ikke aner hvilken kontekst det er i, er egentlig fantastisk fascinerende. Jeg følte bare for å dele noen av de jeg har hørt gjennom mitt opphold her på Slottsfjell!



Fra telt på Teiecampen

Min tiss er ikke stor, men ikke si det til mor.

Lurer på… i gamledager… hva de tenkte om tvillinger…. Witchcraft?!

Det er jo helt krise hvis vi ikke får lada da… Ikke noe instagram i hele dag!

Jeg promper rundt folk jeg stoler på.

Kan lissom ikke vite helt sikkert om dette er gjørme eller nugatti...

Egentlig burde de bare gravd opp hele campen og puttet den nærmere festivalområdet.. 

Tilfeldig forbipasserende
Jæævla ekkel Dollypizza i halve trynet!!
Det er nach i partyteltet! Vi har stearinlys for faen! Må jo komme da. 


Kastellnatt
Er dette mine føtter?!

I dokø

En liten jente med veldig stor gips og bare en krykke.

Hvis du ser noen leke med en krykke, kunne du tatt den og levert den i baren? Takk.

Også i dokø

Heh. Heheh. Hhehehehehehhehe! Hvis du ser at en gutt går inn her, da vet du at det kommer til å ta lit t tid før han kommer ut igjen! Hehehehe

Fyr prøver å overbevise damer om at en relativt kjip tattovering er kul

Jojojojoooooo, hvis du squinter litt, så ser det ut som en hodeskalle!

Dritmorsom guttehumor.

Hvor mye er det for påfyll?

DET SPURTE MORA DI OM I GÅR OG!!

HAHAHAHAHAHAHHA!

Og

Hei! Dudududu! Hvorfor har kronprins Håkon så stor kuk? FOR Å METTE MARIT!! 

Campstemning: Gunnarsbø

Regnet hølja ned over Tønsberg, og fredag formiddag lå den vanligvis myldrende Gunnarsbøcampen nesten øde blant regndråpene. Lyn lyste stadig opp himmelen, etterfulgt av høye tordenskrall.

Kari Fjeld(19) og Dan Olsen(21) har søkt ly under partyteltet.

Hvordan er stemninga på campen?
Akkurat nå er den ganske laber på grunn av regnet, men det er hyggelig med et fellestelt. Vi trodde det kom til å være flere telt her, da, ettersom vi fikk høre at campen var full.

Hva jobber dere som?
Vi jobba med opprigg, hovedsakelig av campen. Så nå har vi fri.

Har dere vært på festivalen før?
Kari: Jeg var her i fjor, men bare en dag.
Dan: Dette er mitt første år.

Hvem ser dere mest fram til å se på festivalen?
Kari: Lissie.
Dan: Konserten til Suicidal Tendencies gjorde stort inntrykk på meg.

Er dere redde for torden?
Nei.

I år tilbyr campen blant annet nattkino og utleie av leker (som badminton og kubespill). I tillegg er det et fellesområde hvor de frivillige og de betalende gjestene kan tilbringe tid sammen.

 





























Tekst og foto: Unnveig Aas

Stemningsrapport, fredag.

Bjella takker dekorteamet for dramatisk lynnedslag, det er viktig for en så seriøs mann å spøke litt. På tross av høljregnet samla over 2000 stykker seg for å se han spille på Kongescenen. Slottsfjell er stolte av dette og oppdaterer facebookstatusen sin.

Casual Friday spiller for en innsjø av ponchokledde ungjenter (og noen gutter). Vi er ikke sikre på hva som er lyn eller hva som er scenelys. Vi veit ikke hvor dumme vi ser ut når vi danser i gummistøvler.

Jugglin Djembá skaper smilefaktor på Campingscenen.

”This is a song about loving the wrong man”, Wild Beast spiller frem sola med en noe deprimerende låt.

Og artistene går rundt, de ser litt viktigere ut enn de fleste.

- Jeg tror skoa blir jævla sølete, liksom.
- Faen, har du shades?

Tekst: Unnveig Aas

Festivus buttnakedikus

Visste du at... Ordet festival kommer fra latinske ''Festivus''? Festival som begivenhet ble feiret for å ære guder, da både i oldtidens Egypt, middelalderen og ikke minst i flere deler av verden også i dag. Her hos oss i vesten er festival synonymt med øl, musikk og random fjerning av plagg i ellers uprovoserte situasjoner.

Foto og tekst: Tuva

Får kongene på scenen

Eirik Henriksen (24) og Simon Aasheim (24) fra Horten er veteraner å regne for Slottsfjell-frivillige. I år sørger de for at artistene på Kongescenen har det de trenger av utstyr når de skal opptre. De er såkalte stagehands, som i praksis betyr å flytte artistenes forsterkere og instrumenter av og på scenen.

– Det er en fin jobb, mener Simon.

– Vi får vært ute og brukt kroppen litt.  Det er alltid digg, flirer han.

Uten vann duger ikke heltene lenge.

Fligtene skal opp og ned, opp og ned. I det uendelige.

Eirik og Simon er opptatte, men de rekker å planlegge morgendagens program på Slottsfjell-appen.

Veteranene Eirik og Simon har vært på Slottsfjell i henholdsvis ni og åtte år, en prestasjon de er rimelig stolte over.

– Vi spilte her i 2004 med bandet vårt Mirilla. Da var vi unge, men det var utrolig kult. Vi var ikke så verst heller, vi var nesten like gode som Susie Cain, mener Eirik.

– Men det var lenge si’a. Nå er vi bare takknemmelige for å kunne bidra til en så utrolig kul festival, følger Simon opp.

Simon og Eiriks arbeidsmiljø inkluderer forsterkere, ledninger og monitorer. Gutta koser seg.

Slottsfjellkompis hang en halvtimes tid med guttene rett etter at Timbuktu hadde gått av scenen. Da var det mange ”flighter” som skulle av og på, og riggingen til neste headliner, Chase & Status hadde allerede begynt.

– Chase & Status har med seg så sinnsykt mye utstyr at det er helt vilt. Jeg skjønner ikke at de kan ha bruk for alt, sier Eirik og sukker oppgitt.

– Men herregud, de er jo svære da, medgir han etter en tenkepause.

Guttene har i løpet av årenes løp rukket å ha flere frivilligjobber en de aller fleste. De har seg i mellom jobbet som bandkontakter, ninja fix, trivselspatrulje og oppriggere.

– Dette er en av de kule jobbene, i tillegg til å være bandkontakt, mener Simon.

– Man kommer ganske tett på artistene og ser hvor store krefter det er i sving for at publikum skal få varene levert, supplerer Eirik.

Begge er soleklare: De kommer tilbake til neste år. Begge to som frivillige.

Opp og ned denne trappa her går Eirik og Simon mange ganger dagen de jobber. - Bra trening, syns Simon.

– Dette er Norges beste festival, mener Eirik.

Simon er enig.

– Stemninga her er helt rå. Vi tar gjerne et tak neste år for å bidra til sommerens største høydepunkt, avslutter Simon.

Spis variert!

Under Slottsfjellfestivalen er jobben til Roar Dons og Hilde Poer å sørge for at de frivillige får nok næring. De passer på å lage variert mat med forskjellige måltider hver dag. I tillegg tilpasser de måltidene til både veganere og vegitarianere. Så ingen frivillige må sulte.

- Vi har fått masse skryt, ingen har klaga på oss, sier Hilde Poer.

Selv om det er Dons og teamet hans som lager maten ville den ikke mettet mange uten de frivilliges hjelp. De frakter maten rundt, og hjelper til med servering i frivilligteltet.

- De gjør en kjempejobb, skryter Dons.



Hilde og Roar steker laks til de frivillige.

Kostholdtips

Mange av de frivillige jobber lange skift (de lengste på over 12 timer), og det er viktig å få i seg tilstrekkelig med mat og drikke for å kunne fungere.

- Spis en god frokost før du går på jobb og ta gjerne med en liten niste, en energibar på lomma eller noe annet lett tilgjengelig. Det er viktig å spise jevnt i løpet av dagen. Mange kommer hit skrubbsultne fordi de ikke har spist nok, forteller Poer.

Fornøyde frivillige

Marianne og Jenny som begge jobber 12-timer som vakt på festivalen er tilfreds med maten.

- Det er kjempefint med et ordentlig måltid. Jeg må innrømme at jeg har handla inn litt dårlig mat på campen, så dette er strålende, sier Marianne.

Jenny er enig.


 Jenny og Marianne er slitne etter en lang arbeidsdag, men er fornøyde med maten de får.


Tekst og foto: Unnveig Aas. 

Demningsrapport

Det regna i dag as.

Tortoise, et nytt band i min verden, spilte det som kan ha vært den kuleste konserten så langt. Jeg sto ved siden av Ian Peres fra Wolfmother. Han fortalte at han fikk ereksjon.

Det er ikke så kult at det regner. Eller altså, jeg vil tro at det er kjipt å hete Trivselspatrulje når det regner.

Lurer på om det var publikum hos Sandra Kolstad på Tårnlunden i går kveld. Tipper hun tror karma ga henne gig samtidig som Seigmen.

Stein Torleif Bjella og bandet spilte på Kongescenen mens regnet hølja ned. Han var jo koselig. Matcha bra med tordenet.

Når Slottsfjell er over skal jeg spille basket på administrasjonskontoret/skolen. Bare for at.

Tror kanskje det må ha vært kjipt å hete Renovasjon også.

Jeg møtte ei som var enormt glad fordi hun møtte en trønder. Hun spurte om den raskeste veien til Kongebaren. Hun ville nemlig ikke gå "over derre høkkert-hølet, shø".

Sørlandet er tydeligvis kjent for å ha slike regnskurer som vi opplevde både i dag og i går. Sol-haglogtordenoglynoggjørme-sol på en times tid. Bergen skal visstnok også være kjent for regn, men som en ekte trønder må jeg få skryte over at vi i Trhm hadde to regndager mer enn Bergen i 2009.

Snakkes seinere da kids.
Mvh Maja von Vestad

Barn av regnbuen

Som ikke ville vise seg, på tross av sol og regn om hverandre, og på et punkt også samtidig. Jeg var våt på skoene før jeg i det hele tatt hadde nådd busstoppet.

Under et skybrudd ikke så rent ulikt klimakset i Frank Coracis drama-komedie Click. På veien opp til fjellet kommer jeg i snakk med annen frivillig, Ingerid Dale (19) fra Asker. Hun er betraktelig bedre kledd enn meg, og før vi skiller lag ved frivilligbasen ønsker jeg henne lykke til ut i nattetimene som hjelper på Kastellnatt. Forhåpentligvis i tørrere omgivelser.

Mens festivalgjester flykter til sørpete camper og skobutikker for oppgradering av sandaler og ballerinasko, sitter to bergensere i et paraplyfort noen hundre meter fra billettinnsjekken. Katrine Finsand (23) og Marlene Franzen (23) har en ganske våt opplevelse på sin debuttur til Slottsfjell. 23-åringene med ansvar for publikumsservice har kommet for å se den britiske synthpop-gruppen New Order, en av festivalens desiderte headlinere.


 ''Vi flytter litt på oss, men her har vi sittet i halvannen time nå.''


Foto og tekst: Tuva 

Livet på Teie

Hva synes egentlig Teiebeboerne om den splitter nye campen? Vi tok pulsen på Teielivet fredag morgen.

I år har Slottsfjellfestivalen fått seg en ny baby, nemlig Teiecampen. Den relativt lille campen som ligger på Nøtterøysiden har de lengste og fineste trærne undertegnede har sett, og ligger vis a vis en gigantisk byggeplass. Dette er også en camp der både frivillige og ”vanlige dødelige” kan bo sammen, noe som også er nytt av i år.

Helt borte i den ene kroken av campen finner vi en gladgjeng som ligger midt i en solflekk. Kanskje litt slitne, men veldig hyggelige. Midt i ringen av campingstoler ligger det en kar på en rosa luftmadrass, som ikke sier så mye. Regnet er fortsatt flere timer unna, og stemningen er på topp.

Hvordan endte dere opp her på Teiecampen?

- Vi har bare dagspass, og da kommer man ikke inn på de andre campene. Men det er veldig koselig her, da!

Så dere trives her?

- Jada, det er flott her. Det som ikke er så bra er at det ikke er ladestasjoner her. Men man trenger jo egentlig ikke å sitte på campen hele dagen.

- Jo, jeg vil sitte på campen hele dagen! Jeg vil ha billigst mulig øl, skytes det inn fra siden.

Det er ikke mye å utsette på Teiecampen, altså?

- Nei, altså, været kunne vært litt mer stabilt!

Gutten som klager på det lunefulle norske været synes det er vanskelig med bekledning på festival.

- Isted var det kaldt, så da kledde jeg på meg. Men nå kom jo solen, så da ble det dritvarmt! Slottsfjell skulle skaffet en kunstig sol over campen, eventuelt et tak. Det er et hardt liv!

Hvordan er stemningen her på nattestid da, mye trøkk?

- Nei, det er ganske rolig på kvelden. Det er mer anlegg og sånn borte på den andre campen. Teiecampen er litt liten, og litt for langt unna der det skjer.

- Neste år så synes jeg Slottsfjell burde grave opp hele campen og flytte den bort til de andre!

Bilder: Campen Janitsjar med Nicolai Skogheim, Mats Valø, Martin Mikkelsen, Elisabeth Mengaaen, Sandra Jensen og Stian Føyen. 

Vi beveger oss videre på Teiecampen, og ender opp hos tre karer som nettopp har stukket hodene ut av teltduken. Det er uvisst om de har sovet i løpet av natten eller ikke, men ølboksene som ligger strødd rundt i teltet vitner i alle fall om en skikkelig fest. De tre kjekke karene vil først ikke bli intervjuet, men tilslutt bukker de under for presset. Hvis de får være anonyme da, som i seg selv lukter litt ”sketchy business”.

Hvordan endte dere opp på Teiecampen, da?

- Vi har bare dagspass, så da var dette det eneste stedet vi kunne bo!

Hva synes dere om Teiecampen?

- Det er kjempebra! Kunne vært litt mer folk her, da.

Trangere mellom teltene da, eller?

- Neinei, større camp. Ikke trangere. Det er jo egentlig litt digg at det ikke er så mange folk her også da, sier den ene anonyme etter litt grubling.

- Også er det veldig spennende med den lille stillecampen vi har her! Alle tre bryter ut i latter.

Guttene refererer til den lille kroken merket ”Stillecamp”, med gittergjerder som lydisolasjon.

- Jeg kan egentlig ikke tro at det er så veldig stille der borte, egentlig.

Så dere synes at Slottsfjell har lyktes med Teiecampen?

Jada, de har lyktes med det. Veldig bra. Er det dusjer her, forresten?

Ja, det er det!

- Eller, vi bader bare i sjøen vi. Også tar vi frem litt våtservietter når det drar seg til.

Helt til slutt, hvordan er sjekkepotensialet her på Teiecampen?

- Det er veldig bra det! Vi har blitt kjent med de damene der borte, og så har vi hjulpet noen andre damer der borte.

- Det er skikkelig fine damer på Teiecampen!

- Nei, ikke si det! Da kommer jo alle til å komme hit. Det er dårlig med damer på Teiecampen, skriv det!

Bilde: De tre anonyme (selvvalgte alter ego-navn)

Vi trasker videre mellom de høye trærne, og etter ikke mer enn et par sekunder befinner vi oss på det lille stilleområdet. Det viser seg at vi må svelge våre ord, det er faktisk ekstremt chill stemning. Ingen prater, hoier eller skriker. Alle slapper av og holder på med sitt, inkludert karen som vi bestemmer oss for å forstyrre. Han har slått opp telt midt på grensen mellom stillecampen og den vanlige campen, og sitter og hører på musikk.

Heisann, kan vi få prate litt med deg eller?

- Neei, dere kan snakke med han!

Det pekes inn mot teltet der det angivelig ligger en fyllesyk kar og sover, og vi hører grynting til svar.

- Men jeg sover jo!

Hvordan går det med deg inne i teltet, da?

- Det er veldig varmt her!

Men dere, bor dere på stillecampen eller ikke?

- Vet ikke helt! Dette var den eneste ledige teltplassen, så da endte vi opp her. Men det er ikke akkurat så veldig stille.

- Det var overraskende stille i går da!, ropes det fra teltet.

Hva synes dere om Teiecampen, da?

Vi har egentlig ikke vært her så mye, vi. Og det var helt tilfeldig at vi endte opp her!

Hva tror dere om Teiecampen som sjekkested da, er det noe tess?

- Dere er egentlig de første vi snakker med…, hører vi fra teltet.

- Men det blir nok litt sjekking etter hvert, ja!

Bilde: Erik Andersen (inne i teltet) og Håvard Vågslid (i stolen).

På en skala fra 1-10, del 2.

Anette (16), Urte (16), Victoria (17) og Mina (19), Trivselspatruljen:
Hvor godt lukter det på jobben?
10
Hvor hyggelige er folka du møter?
10
Hvor viktig er egentlig jobben din?
10
Hvor stort sjekkepotensiale er det på jobben?
10
Hvor fort går tiden på jobb?
9

 
Blide og gule trivselspiker. 

Sammenlagt:

Anette Dahl(17) og Celine Jørgensen (16), Nøtterøy, Renovasjon:
Hvor godt lukter det på jobben?
7, det er ikke så ille som mange kanskje tror. Spørs litt hvilken jobb man har.
Hvor hyggelige er folka du møter?
8, barna blir veldig glade.
Hvor viktig er egentlig jobben din?
5, den er viktig for de små, og sett og vis viktig for miljøet.
Hvor stort sjekkepotensiale er det på jobben?
I panteboden er det dårlig med det, vi møter jo nesten bare småunger. Vil si det ligger på en toer.
Hvor fort går tiden på jobb?
4


 
Det er hyggelig i panteboden, men sjekkepotensialet er svært dårlig. 


Sammenlagt:

Lars Christian Høiaas (24) og Mariella Holth (16), Holmestrand, Frivilligområdet:
Hvor godt lukter det på jobben?
100, altså 10
Hvor hyggelige er folka du møter?
10
Hvor viktig er egentlig jobben din?
9, eller kanskje 10. Folk spør oss jo om ting, da er vi viktige.
Hvor stort sjekkepotensiale er det på jobben?
1, vi er jo sammen.
Hvor fort går tiden på jobb?
8


Lars Christian og Mariella holder styr på garderoben og svarer på spørsmål.

Sammenlagt:

Tekst og foto: Maja von Vestad og Unnveig Aas.

Morgenstemning for de som ikke bor på campen

Noen frivillige vil bo på camp. Andre ser det som et nødvendig onde. Andre igjen slipper unna hele problemstillingen, og jeg er en av dem. I den anledning vil jeg gjerne få presentere min egen camping: Camp Bjerkely.

Stemingsrapport, torsdag.

Vi møtes igjen. Gabrielle har ombestemt seg, hun synger om bordet som har snudd. Det ser ikke ut som noen lar seg plage av det schizofrene været, regnet vi ikke visste om kom, sola som stakk fram bak en grå sky her og der.

Frivilligcampen er full. Hvor er Teie? Ingen veit, men det er visstnok veldig stille der.

Lucy Rose er overvelda, ”I never thought I´d do a gig in Norway”, det uventa. Er det nye nytt i år? To jenter ved ”Free Hugs”-skiltet på vei opp til tårnlunden. Ikke uventa at det er mye kjærlighet (kanskje kåtskap) på festival.

Janelle Monae får nesten hele publikum til å sette seg ned på huk, og vi har aldri sett så små ut.

At Seigmen spiller på Slottsfjells tiårsjubileum er ikke uvventa. Langhåra gutter headbanger på første rad, jentene ser bedende på Møklebust sine åletrange bukser. Ei ny låt er kanskje uvventa.

En samtale mellom to menn, slutten av trettiåra, kanskje; ”Hvis dette var Justin Bieber hadde jentene skreket mye høyere”, ”Men det er jo Seigmen, så jævlig bra”, "Neste år kjøper jeg tredagerspass".



Tekst: Unnveig Aas.

Kaffe og Kastell

''Innsjekk? Ja, rett fram og første til venstre. Ja, du får bånd der.''

Det er ikke tvil om at det er høy stemning på og rundt Slottsfjell på festivalens grand opening.
At veien til festival-innsjekken har endret seg siden sist byr, naturligvis, på en del skiftende blikk og forvirrede hoder, men kanskje aller mest tosomheten som oppstår når et par publikumsvakter plasseres i krysningen til Farmannsveien. Med Frelsesarmeen som nærmeste nabo sitter Fransisca Langhelle (20) på trappen ved siden av Klipperiet Frisør og saumfarer Slottsfjellprogrammet.

Langhelle har sittet der siden klokka ti i morges, men kan smilende meddele at jobben er ganske ok. ''Jeg søkte opprinnelig på jobbing i bar, men det er jo en av de mest attraktive frivilligjobbene.''

Hun har, som mange andre frivillige, en ganske lang arbeidsdag foran seg. Ikke mindre enn 14 timer skal hun tilbringe i neongul refleksvest uavhengig av vær og sinnsstemning, en oppgave som avsluttes med et velfortjent besøk på Kastellnatt på Kaldnes i kveld. ''Jeg jobber bare i dag, så jeg får de to siste festivaldagene fri med gratis inngang.''

Og da er det absloutt grunn til å smile.

















Tekst og foto: Tuva

Rydderne av det runde bord

''Kan vi bytte litt?''
''Vil du bytte?''

To spøkelser i rosa regnfrakker kommer tuslende, bærende på to brett med frukt og nøtter, omhyggelig porsjonert i plastbegere. Og de er ikke de eneste med plastbegere. Overalt rundt meg svinger det i Slottsfjells helt egne plastglass, fylt til randen med iskald øl og en og annen slump vann.

Men hva som allerede kunne vært et plasthelvete, blir raskt avviklet av Frivillig-bandens yngre garde. For der, i havet av korte shortser, stråhatter og gummistøvler går to par raske føtter med besluttsomhet verdig en gardist i snøstorm.

Jeg presenterer Rydderne av det runde bord.




Foto og tekst: Tuva

Føkkings poncho!

Jeg rakk akkurat Sondre Lerche, noe jeg var jæskla fornøyd med i og med jeg hadde møte med resten av bloggerne samtidig som konserten starta, og jeg allerede var ti minutter for sein til det. Puh. Det gikk akkurat til at jeg fikk med meg de kuleste låtene.

Men så kom regnet. Jævla dritt. Jeg hadde shorts og hyperabsorberende olajakke.

Rundt meg flekka alle opp hver sin forhåndsinnkjøpte poncho. Noen hadde kjøpt dem for fem kroner på Rema.

Føkkings ponchoer.





























F.v.: Iselinn, Kathrine, Sara og Kine representerer ponchomafiaen fra Horten.

Jeg beit i det sure eplet og sto der mens det drypte. Jeg prøvde å bekjempe skyene mine med tanker om varme og sol.

Og så funka det.

Regnet stakk av, og folk måtte stresse med å få av seg ponchoene igjen.

Haha, føkkings ponchoer.

Så dro vi og så hu ”Flytta på dej”-dama, og samme greia skjedde igjen. Himmelen åpna seg igjen. Folk lo av meg fordi jeg hadde vært skadefro overfor dem som stressa med de tynne regnskjolda sine.

Innbitt retta jeg all energi på å omvende regngudene igjen, og venninna mi Carina og jeg holdt sammen. Vi gadd fader ikke å bukke under. Vi var på festival, var’e meninga at vi skulle bli våte så var’e vel det.

Men så, akkurat når kondomdressene igjen var tredd over huene på ponchonissene stoppa skuren igjen, og sola titta fram. Vi vant, sa Carina.

Jepp, sa jeg.

Carina dreit i poncho og var minst like blid.



Vi koser oss på festival.

Uten den føckings ponchoen.

Tekst og foto: Andreas

– De frivillige er helt utrolige!

Nesten 1 500 mennesker er i sving som frivillige under årets festival. Vi tok oss en prat med hun som har ansvar for å holde alle i ørene: Maria Amelie, frivilligansvarlig på Slottsfjell.

– Det er flere frivillige på Slottsfjellfestivalen i år enn noen gang tidligere. Vi er 1369 frivillige så langt. For ti år siden, når festivalen begynte er det uvisst hvor mange frivillige vi var, all informasjon om det er tapt, ler Maria.

I 2003 var det totalt 1 500 mennesker på Slottsfjell, og i år er det nesten like mange frivillige som mennesker totalt da.

– Det er jo helt sykt at vi nesten er like mange frivillige nå. I 2003 hadde vi kanskje maks 100 frivillige.

– Hva betyr egentlig de frivillige for Slottsfjell-festivalen?

– De betyr utrolig mye. Uten de frivillige hadde det ikke gått å arrangere festival på den måten vi nå gjør. Det er ikke det at folk jobber og hjelper til for å lage festival, det går jo an å leie inn folk også, men tenk så kjedelig stemning det hadde vært, sier Maria.

– Nå kommer folk og jobber fordi de synes det er kult, for å skaffe seg venner og ha det gøy sammen. Det blir en fantastisk stemning når folk går sammen og jobber om å lage den best mulig festivalen.

Maria har selv vært på Slottsfjellfestivalen i alle 10 årene, og var selv helt vanlig frivillig første året. Hun ryddet glass på nattestid på Dolby.

– Jeg jobbet på det som het Klubb på den tiden. Det var det andre året jeg var i Norge, og jeg bare ringte og spurte om jeg kunne være med å jobbe på festivalen.

– Hva er det kuleste frivilligminnet ditt i løpet av de ti årene?

– Jeg har mange fine konsertminner, hvor jeg har stått og fått en magisk følelse av at jeg er med på noe skikkelig stort. Jeg har også et klart minne om at jeg sitter på kontoret, jeg har sovet veldig lite, jeg er sliten og lei, og så må jeg gå meg en tur på området. Når man da opplever idyllen, folk som står i bar, folk som bygger scene og masse folk som går rundt og koser seg blir jeg veldig takknemlig. Da husker jeg hvorfor jeg gjør dette her: For å få folk til Tønsberg for å kose seg.

– Får du tid til å se noe i år og i så fall hva skal du se?

– Vi har så bra struktur på festivalen, så jeg rekker å se noe ja. Jeg gleder meg til Janelle Monáe, Wolfmother og Timbuktu!

Tekst og foto: Andreas

Knallåpning for de frivillige over 18 år

Onsdag kveld var det duket for frivilligfest for de over 18 år, og det ble fort fullt hus på Jernet, studentutestedet til Høgskolen i Vestfold. Blant det som lokket årets myndige frivillige til Tønsberg sentrum ”kvelden før kvelden” var blant annet et par gratis pils, standup med Selklubben og lystig samvær med kjente og ukjent frivillige på årets festival. Vi traff noen av de som skal sørge for at Slottsfjell 2012 går rundt:

 

Sveitsere på festival i Tønsberg!

Christoph Kuemmerli (23) fra Bern i Sveits er på Slottsfjell for første gang:

– Hvorfor er du her?

– På grunn av henne (peker bort på jenta ved siden av seg)

–Er dere kjærester?

 – Ehmmmmmmm… Nei.

– Hva gleder du deg mest til å se?

– Chase & Status. Også noe norsk, men det har jeg glemt hva heter.

– Hva skal du gjøre på festivalen?

– Jeg skal være båndpåsetter, det blir sikkert fint.

Nathalie Schwarz (22):

– Hvilke artister har du anbefalt Christoph?

– Ane Brun blant annet. Men jeg flyttet fra Sveits til Norge i april. Det er derfor Christoph er her.

– Hæ? Er du fra Sveits? Du snakker jo helt fint norsk?

– Ja, men moren min er norsk.

– Hva gleder du deg mest til å se?

– Jeg gleder meg mest til Ane Brun.

– Hva skal du jobbe som på festivalen?

– I publikumsservice. Det blir kos.

 

F.v. Hortensjentene Natalie, Pernille og Frida gleder seg til Slottsfjell.

Frida Finslo (20) fra Horten skal jobbe med akkreditering:

– Det morsomste med det er at jeg kan gjøre hva jeg vil.

– Kan du det?

– Ja, jeg kan det fordi sjefen min er så snill.

– Hmmm, okei… Hva gleder du deg mest til å se på fjellet?

– Chase & Status.

– Hvor mange ganger har du vært her?

– Jeg tror det blir mitt femte år. Fjellet er konge.

– Hva er det beste med Slottsfjellet?

– Det beste er at jeg treffer så mange kjentfolk!

Pernille Eide (21) fra Horten skal jobbe i publikumsservice:

– Hva gjør dere da?

– Vi går rundt på festivalområdet og hjelper folk med det de trenger!

– Så du kan alt?

– Lite foreløpig. Men snart kan jeg alt!

– Hva gleder du deg mest til?

– Jeg gleder meg til å møte kjente og kose meg med god musikk og god stemning. Det er mitt andre år på festivalen og jeg gleder meg masse!

Natalie Lyse (21) fra Horten skal jobbe i publikumsservice:

– Hva blir morsomts med det?

– Det vet jeg ikke, jeg har ikke jobba med det enda. Det er mitt første år på Slottsfjell.

– Hva gleder du deg mest til?

– Lissie. Og så skal de som Frida sa, Chase & Status, være ganske bra.

Frivlligsjef Maria Amerlie (t.h) delte ut bonger til Cecilie (f.v) og Jessica.

Festivalsjef Chrisoffer Røed og frivilligansvarlig Maria Amelie ønsket de frivllige velkommen fra scenen på Jernet

Eivind Trædal i Selklubben var en av de som hadde standup for de frivillige over 18 år. Han kødda mye med at han er kjæresten til frivilligsjef Maria Amelie.

Tekst og foto: Andreas