Stemingsrapport, torsdag.

Vi møtes igjen. Gabrielle har ombestemt seg, hun synger om bordet som har snudd. Det ser ikke ut som noen lar seg plage av det schizofrene været, regnet vi ikke visste om kom, sola som stakk fram bak en grå sky her og der.

Frivilligcampen er full. Hvor er Teie? Ingen veit, men det er visstnok veldig stille der.

Lucy Rose er overvelda, ”I never thought I´d do a gig in Norway”, det uventa. Er det nye nytt i år? To jenter ved ”Free Hugs”-skiltet på vei opp til tårnlunden. Ikke uventa at det er mye kjærlighet (kanskje kåtskap) på festival.

Janelle Monae får nesten hele publikum til å sette seg ned på huk, og vi har aldri sett så små ut.

At Seigmen spiller på Slottsfjells tiårsjubileum er ikke uvventa. Langhåra gutter headbanger på første rad, jentene ser bedende på Møklebust sine åletrange bukser. Ei ny låt er kanskje uvventa.

En samtale mellom to menn, slutten av trettiåra, kanskje; ”Hvis dette var Justin Bieber hadde jentene skreket mye høyere”, ”Men det er jo Seigmen, så jævlig bra”, "Neste år kjøper jeg tredagerspass".



Tekst: Unnveig Aas.