– Det er flere frivillige på Slottsfjellfestivalen i år enn
noen gang tidligere. Vi er 1369 frivillige så langt. For ti år siden, når
festivalen begynte er det uvisst hvor mange frivillige vi var, all informasjon
om det er tapt, ler Maria.
I 2003 var det totalt 1 500 mennesker på Slottsfjell,
og i år er det nesten like mange frivillige som mennesker totalt da.
– Det er jo helt sykt at vi nesten er like mange frivillige
nå. I 2003 hadde vi kanskje maks 100 frivillige.
– Hva betyr egentlig
de frivillige for Slottsfjell-festivalen?
– De betyr utrolig mye. Uten de frivillige hadde det ikke
gått å arrangere festival på den måten vi nå gjør. Det er ikke det at folk
jobber og hjelper til for å lage festival, det går jo an å leie inn folk også,
men tenk så kjedelig stemning det hadde vært, sier Maria.
– Nå kommer folk og jobber fordi de synes det er kult, for å
skaffe seg venner og ha det gøy sammen. Det blir en fantastisk stemning når
folk går sammen og jobber om å lage den best mulig festivalen.
Maria har selv vært på Slottsfjellfestivalen i alle 10
årene, og var selv helt vanlig frivillig første året. Hun ryddet glass på
nattestid på Dolby.
– Jeg jobbet på det som het Klubb på den tiden. Det var det
andre året jeg var i Norge, og jeg bare ringte og spurte om jeg kunne være med
å jobbe på festivalen.
– Hva er det kuleste
frivilligminnet ditt i løpet av de ti årene?
– Jeg har mange fine konsertminner, hvor jeg har stått og
fått en magisk følelse av at jeg er med på noe skikkelig stort. Jeg har også et
klart minne om at jeg sitter på kontoret, jeg har sovet veldig lite, jeg er
sliten og lei, og så må jeg gå meg en tur på området. Når man da opplever
idyllen, folk som står i bar, folk som bygger scene og masse folk som går rundt
og koser seg blir jeg veldig takknemlig. Da husker jeg hvorfor jeg gjør dette
her: For å få folk til Tønsberg for å kose seg.
– Får du tid til å se
noe i år og i så fall hva skal du se?
– Vi har så bra struktur på festivalen, så jeg rekker å se
noe ja. Jeg gleder meg til Janelle Monáe, Wolfmother og Timbuktu!
Tekst og foto: Andreas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar