Vi har ikke sett hverandre ofte, du som leser og jeg som skribent, men jeg vil bare bruke dette innlegget til å takke for meg som Slottsfjellkompis for i år.
Det har vært en opplevelse, om ikke så stor og krevende som opp- og nedrigg eller øltapping, men absolutt en opplevelse. Jeg har kunnet legge meg sent og stå opp enda senere. Jeg har kunnet velge arbeidstiden og intervjuobjektene selv. Jeg har bare møtt resten av alvene bak Slottsfjellkompis én gang, men som journalist har det gjort meg mer selvstendig å styre eget sirkus selv. Jeg kan ikke snakke for de andre når jeg sier dette, men med tanke på at vi ble samlet med samme utgangspunkt, nemlig pennen, tror jeg nok de vet hva jeg skal fram til.
Og spørsmålet er selvfølgelig om jeg vil gjøre det igjen. Og ja, kjære lesere og medarbeidere ut dagen, jeg vil gjøre det igjen. Skrive, ta bilder, se, høre. Neste år skal jeg være på plass igjen, og eksklusivt søke på jobben som frivillig-blogger.
Kom dere hjem til mor, sov ut promillen og ta fatt på sensommeren. I'm out!
.JPG)
Tekst, bilde og tårer: Tuva
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar